Morderbildene

Samme år som Edvard Munch var på sommerferie på Engelaug i Løten ble Kristoffer Svartbekken halshugget på Stormyra i Løten. Trolig inspirerte denne hendelsen Munch til å lage morderbildene.

Continue reading «Morderbildene»

Mannen i kålåkeren

Den høye himmelen over slake åser og det særegne klare Løten-lyset, var med på å danne Munchs indre landskap som han brukte i mange av sine bilder. Flere kunsthistorikere har påpekt at dette representerer noe genuint i Munchs uttrykk, og de antyder en kobling til landskapet fra barndomsminnene.

Åse Krogsruds bok «Munchs første strek» står blant annet følgende: «Barndom og ungdom er de mest følsomme og inntrykksfulle periodene i menneskelivet. For et sinn med en ekstrem sansende følsomhet, som var sterkt og sart på samme tid, må opplevelsen av fødestedet ha satt sine avtrykk. Og for et følsomt sinn er det slik at inntrykkene sitter livet ut, til smerte, men også til glede. I Løten levde Edvard tidlig tett på natur. Han hadde nærkontakt med dyr og samvær med enkle, landsens mennesker. Og ikke minst må han ha opplevd de vakre, fargerike solnedgangene fra Engelaugs høye og frie beliggenhet:

«Der var en høi bakke med grønt græs og øverst oppe mot himmelen kom skoven – og der gikk kjøer og sauer og spiste græs og der hørtes bjelleklang – Himmelen over var blå med hvite skyer og græset i dalen så grønt – der nede gikk folk og høiede…»

Edvard Munchs beskrivelse av fødestedet Engelaug
Løten – barndommens paradis

Paradisiske barndomsminner som dette, nedskrevet i moden alder, oppsøkte og gjenopplevde Edvard Munch senere i livet på nye steder der han slo seg ned for å male. Barndomsinntrykkene skapte en mottakelighet for slike motiver når han møtte dem igjen. Dette gjelder særlig landskapets linjer og former. De vide, åpne markene rundt Åsgårdstrand, der han også fant et åpent landskap med de samme bløte linjene. Slik ble den mykt buktende bakgrunnslinjen en gjennomgangsmelodi i hans liv så vel som i hans bilder. Det var i slike omgivelser han følte seg hjemme.

Løten-landskapet i Munchs bilder

Den høye himmelen over slake åser, og det særegne og klare lyset, slik vi finner det i Løten, var opplagt med på å danne Munchs indre landskap, som Munch brukte i mange av bildene sine. De slake linjene i åskanten utgjør bakgrunnen for mange av skikkelsene i Munchs bilder. I perioder etter at Munch kjøpte Ekely tok han opp igjen flere gamle motiver. Han malte mennesker i deres daglige arbeid, bilder skapt i en enkel beundring for kraft og styrke som i maleriet «Slåttekar». Og bonden skrider fram gjennom en frodig kålåker tungt lastet med markens grøde i «Mannen i kålåkeren».»

Det finnes en rekke skisser med landbruksmotiv som Munch lagde som ung. Noen er disse er fra Løten, mens andre er uten stedsangivelse. Det er ikke unaturlig at gårdsbesøkene i Løten er inspirasjonen bak de fleste av disse.


Slåttekar

Den høye himmelen over slake åser og det særegne klare Løten-lyset, var med på å danne Munchs indre landskap som han brukte i mange av sine bilder. Flere kunsthistorikere har påpekt at dette er noe genuint i Munchs uttrykk, og antyder en kobling til landskapet fra barndomsminnene.

I Åse Krogsruds bok «Munchs første strek» står blant annet følgende: «Barndom og ungdom er de mest følsomme og inntrykksfulle periodene i menneskelivet. For et sinn med en ekstrem sansende følsomhet, som var sterkt og sart på samme tid, må opplevelsen av fødestedet ha satt sine avtrykk. Og for et følsomt sinn er det slik at inntrykkene sitter livet ut, til smerte, men også til glede. I Løten levde Edvard tidlig tett på natur. Han hadde nærkontakt med dyr og samvær med enkle, landsens mennesker. Og ikke minst må han ha opplevd de vakre, fargerike solnedgangene fra Engelaugs høye og frie beliggenhet:

«Der var en høi bakke med grønt græs og øverst oppe mot himmelen kom skoven – og der gikk kjøer og sauer og spiste græs og der hørtes bjelleklang – Himmelen over var blå med hvite skyer og græset i dalen så grønt – der nede gikk folk og høiede…»

Edvard Munch beskrivelse av fødestedet Engelaug
Løten – barndommens paradis

«Paradisiske barndomsminner som dette, nedskrevet i moden alder, oppsøkte og gjenopplevde Edvard Munch senere i livet på nye steder der han slo seg ned for å male. Barndomsinntrykkene skapte en mottakelighet for slike motiver når han møtte dem igjen. Dette gjelder særlig landskapets linjer og former. De vide, åpne markene rundt Åsgårdstrand, der han også fant et åpent landskap med de samme bløte linjene som i Løten. Slik ble den mykt buktende bakgrunnslinjen en gjennomgangsmelodi i hans liv så vel som i hans bilder. Det var i slike omgivelser han følte seg hjemme.»

Løten-landskapet i Munchs bilder

Den høye himmelen over slake åser, og det særegne og klare lyset, slik vi finner det i Løten, var opplagt med på å danne Munchs indre landskap, som Munch brukte i mange av bildene sine. De slake linjene i åskanten utgjør bakgrunnen for mange av skikkelsene i Munchs bilder. I perioder etter at Munch kjøpte Ekely tok han opp igjen flere gamle motiver. Han malte mennesker i deres daglige arbeid, bilder skapt i en enkel beundring for kraft og styrke som i maleriet «Slåttekar» (under). Og bonden skrider fram gjennom en frodig kålåker tungt lastet med markens grøde i «Mannen i kålåkeren».»

Det finnes en rekke skisser med landbruksmotiv som Munch lagde som ung. Noen er disse er fra Løten, mens andre er uten stedsangivelse. Det er ikke unaturlig at gårdsbesøkene i Løten er inspirasjonen bak de fleste av disse.


Alma Mater – inspirert av Munchs barnepike

Da Munch var 18 år tegnet han barnepiken sin i Løten, Oline Fløtholen. Tegningen ble senere utgangspunktet for et av hans mest kjente malerier; «Alma Mater».

Edvard Munch var svært glad i tegningene han tegnet da han var 18 år og på besøk i Hamar og Løten. Han omtalte dem som «så opprinnerlige».

Blant annet tegnet han barnepiken sin i Løten – Oline Fløtholen – med et barn på fanget. Tegningen fikk navnet «Kone med barn», og i et brev skriver Edvard Munch senere at «Alma Mater var ikke blitt slik hvis jeg ikke hadde gjort en tegning i 18-årsalderen av en kone med barnet på Hedemarken ved mitt fødested med samme holdning og stil. Jeg har tegningen».

I 1933 bekrefter Munch i et brev til direktør Jens Thiis ved Nasjonalgalleriet at det var hans gamle barnepike Oline Fløtholen fra Løten som var modellen:

«Det vil intressere Dig at jeg har den tegning jeg i 18 års alderen på Hedemarken gjorde efter en bondekone med barn og som gav mig ideen til Alma Mater…»

Edvard Munch (1933)

Alma Mater inngår i auladekorasjonen i Universitetet i Oslo, som sto ferdig i 1916, og er den siste fullførte av de 11 veggfeltene i Universitetets aula. Edvard Munch jobbet med flere versjoner av Alma Mater, blant annet en versjon som var ferdig i 1940. Skissen til denne tegnet han inn i et brev til Dr. Karl Wefring, tidligere ordfører i Løten og venn av familien Munch.

Alma Mater = moder jord

I et research-notat av Elin Tinholt referes det til brosjyren «Auladekorasjonene og Munch» fra UiO der det står at Alma Mater uttrykker selve universitetet. Her tekkes linjene tilbake til Universitetet i Bologna, som opprinnelig het Alma Mater Studiorum (grunnlagt i 1088).

Barna i bildet utforsker verden, og slik beskrev Munch selv moren som gir næring til barna: “Alma Mater er fremdeles alma mater, men kan også bety Moder jord – Det er symbol på de mer ydre grenser af videnskaben… Hun gir videnskabens melk”. I ikonografien forener den nærende kvinnen det klassiske bildet av Caritas (nestekjærlighet) og den kristne Maria Lactans (ammende Madonna). Gjennom disse assosiasjonene er den lokale bondekvinnen, med klær i rødt, hvitt og blått, som i det norske flagget, gjort allmenngyldig og tidløs og plassert i et grønt landskap. Sammen med «Historien» tvers over rommet, fremstilles akademia som en stor familie gjennom generasjonene.»

Ikke helt fornøyd med Alma Mater

Tinholt skriver videre at Edvard Munch aldri ble helt fornøyd med Alma Mater. I sin Munch-biografi «Munch – nærbilde av et geni», skriver kunstsamleren og vennen Rolf Stenersen at Edvard Munch malte om maleriet i Aulaen tjue ganger.

I brev til vennen Johan Langaard i 1934 skriver Munch at han fant motivet til Alma Mater på Nedre Ramme gård. Mest sannsynlig er det landskapet Munch tenker på her; bukten, åskammen med furutreet og bjørketrær, havet og de slake åskammene ute i horisonten. Morsskikkelsen er etter alt å dømme inspirert av barnepiken hans, Oline Fløtholen fra Løten.