Morderbildene

Morderbildene

Samme år som Edvard Munch var på sommerferie på Engelaug i Løten ble Kristoffer Svartbekken halshugget på Stormyra i Løten. Trolig inspirerte denne hendelsen Munch til å lage morderbildene.

Continue reading «Morderbildene»

Mannen i kålåkeren

Mannen i kålåkeren

Den høye himmelen over slake åser og det særegne klare Løten-lyset, var med på å danne Munchs indre landskap som han brukte i mange av sine bilder. Flere kunsthistorikere har påpekt at dette representerer noe genuint i Munchs uttrykk, og de antyder en kobling til landskapet fra barndomsminnene.

Åse Krogsruds bok «Munchs første strek» står blant annet følgende: «Barndom og ungdom er de mest følsomme og inntrykksfulle periodene i menneskelivet. For et sinn med en ekstrem sansende følsomhet, som var sterkt og sart på samme tid, må opplevelsen av fødestedet ha satt sine avtrykk. Og for et følsomt sinn er det slik at inntrykkene sitter livet ut, til smerte, men også til glede. I Løten levde Edvard tidlig tett på natur. Han hadde nærkontakt med dyr og samvær med enkle, landsens mennesker. Og ikke minst må han ha opplevd de vakre, fargerike solnedgangene fra Engelaugs høye og frie beliggenhet:

«Der var en høi bakke med grønt græs og øverst oppe mot himmelen kom skoven – og der gikk kjøer og sauer og spiste græs og der hørtes bjelleklang – Himmelen over var blå med hvite skyer og græset i dalen så grønt – der nede gikk folk og høiede…»

Edvard Munchs beskrivelse av fødestedet Engelaug
Løten – barndommens paradis

Paradisiske barndomsminner som dette, nedskrevet i moden alder, oppsøkte og gjenopplevde Edvard Munch senere i livet på nye steder der han slo seg ned for å male. Barndomsinntrykkene skapte en mottakelighet for slike motiver når han møtte dem igjen. Dette gjelder særlig landskapets linjer og former. De vide, åpne markene rundt Åsgårdstrand, der han også fant et åpent landskap med de samme bløte linjene. Slik ble den mykt buktende bakgrunnslinjen en gjennomgangsmelodi i hans liv så vel som i hans bilder. Det var i slike omgivelser han følte seg hjemme.

Løten-landskapet i Munchs bilder

Den høye himmelen over slake åser, og det særegne og klare lyset, slik vi finner det i Løten, var opplagt med på å danne Munchs indre landskap, som Munch brukte i mange av bildene sine. De slake linjene i åskanten utgjør bakgrunnen for mange av skikkelsene i Munchs bilder. I perioder etter at Munch kjøpte Ekely tok han opp igjen flere gamle motiver. Han malte mennesker i deres daglige arbeid, bilder skapt i en enkel beundring for kraft og styrke som i maleriet «Slåttekar». Og bonden skrider fram gjennom en frodig kålåker tungt lastet med markens grøde i «Mannen i kålåkeren».»

Det finnes en rekke skisser med landbruksmotiv som Munch lagde som ung. Noen er disse er fra Løten, mens andre er uten stedsangivelse. Det er ikke unaturlig at gårdsbesøkene i Løten er inspirasjonen bak de fleste av disse.


Slåttekar

Slåttekar

Den høye himmelen over slake åser og det særegne klare Løten-lyset, var med på å danne Munchs indre landskap som han brukte i mange av sine bilder. Flere kunsthistorikere har påpekt at dette er noe genuint i Munchs uttrykk, og antyder en kobling til landskapet fra barndomsminnene.

I Åse Krogsruds bok «Munchs første strek» står blant annet følgende: «Barndom og ungdom er de mest følsomme og inntrykksfulle periodene i menneskelivet. For et sinn med en ekstrem sansende følsomhet, som var sterkt og sart på samme tid, må opplevelsen av fødestedet ha satt sine avtrykk. Og for et følsomt sinn er det slik at inntrykkene sitter livet ut, til smerte, men også til glede. I Løten levde Edvard tidlig tett på natur. Han hadde nærkontakt med dyr og samvær med enkle, landsens mennesker. Og ikke minst må han ha opplevd de vakre, fargerike solnedgangene fra Engelaugs høye og frie beliggenhet:

«Der var en høi bakke med grønt græs og øverst oppe mot himmelen kom skoven – og der gikk kjøer og sauer og spiste græs og der hørtes bjelleklang – Himmelen over var blå med hvite skyer og græset i dalen så grønt – der nede gikk folk og høiede…»

Edvard Munch beskrivelse av fødestedet Engelaug
Løten – barndommens paradis

«Paradisiske barndomsminner som dette, nedskrevet i moden alder, oppsøkte og gjenopplevde Edvard Munch senere i livet på nye steder der han slo seg ned for å male. Barndomsinntrykkene skapte en mottakelighet for slike motiver når han møtte dem igjen. Dette gjelder særlig landskapets linjer og former. De vide, åpne markene rundt Åsgårdstrand, der han også fant et åpent landskap med de samme bløte linjene som i Løten. Slik ble den mykt buktende bakgrunnslinjen en gjennomgangsmelodi i hans liv så vel som i hans bilder. Det var i slike omgivelser han følte seg hjemme.»

Løten-landskapet i Munchs bilder

Den høye himmelen over slake åser, og det særegne og klare lyset, slik vi finner det i Løten, var opplagt med på å danne Munchs indre landskap, som Munch brukte i mange av bildene sine. De slake linjene i åskanten utgjør bakgrunnen for mange av skikkelsene i Munchs bilder. I perioder etter at Munch kjøpte Ekely tok han opp igjen flere gamle motiver. Han malte mennesker i deres daglige arbeid, bilder skapt i en enkel beundring for kraft og styrke som i maleriet «Slåttekar» (under). Og bonden skrider fram gjennom en frodig kålåker tungt lastet med markens grøde i «Mannen i kålåkeren».»

Det finnes en rekke skisser med landbruksmotiv som Munch lagde som ung. Noen er disse er fra Løten, mens andre er uten stedsangivelse. Det er ikke unaturlig at gårdsbesøkene i Løten er inspirasjonen bak de fleste av disse.


Alma Mater

Alma Mater

Visste du at tegningen «Kone med barn» som Edvard Munch tegnet i Løten som 18-åring ble utgangspunktet for et av hans mest kjente malerier; «Alma Mater»?

Continue reading «Alma Mater»